En uke i Saigon

Lunsj med livsglade lokale paa fortauskafe , iskaffe med sot kondensert melk ved parken,avskyelig tykke bebier med gullarmband og modre paa slep med mat og godteri, verdens mest perfekte nattmat - fried rice, kotelett, speilegg og fiskesaus! 5 kroner! , Mancao street shake for varme morgener, sterk 'Pho"' til frokost med 18 forskjellige typer av mynte fresh off the freshh! En ensom franskmann som tok oss med paa motorsykkelsightseeing med tre stodige lokale sjaaforer, sinnsyk trafikk, millioner av motos, speedy frenzy gjennom hele byen, bowling og biljard paa japansk neonhelvete arcade, chinatown, taoisttempler, barhopping fra dukkestol til dukkestol paa fortauet i nabolaget, amerikanske veteraner, FANTASTISK mat, franske fasader, urban slum, de rikes kvarter med operahuset, Notre Dame katedralen som ble fraktet stein for stein til Saigon pa begynnelsen av 1800-tallet, og overalt ser man hvordan pengene som har dukket opp forvandler byen hurtig.
Det har vaert en gal og vill uke i en utrolig mye villere by. Det er likevel naa vi foler at reisen starter... Naa starter vi aa bevege paa oss. Vi har ingen flere flybiletter eller visum aa forholde oss til for vi reiser hjem i midten av juni og det foles godt, saa godt!
- K

Kort om reisen

tekstmelding til mamma,pappa og Iben:
"jeg har landet trygt i kobenhavn. fikk blackout paa flyet. bedre naa. blir passet paa. setter meg paa flyet naa. jeg har blitt kjort rundt i en rar bil. tror malariapille og allergipille mikset daarlig. klem"

Etter aa ha folt meg elendig hele dagen i oslo, setter jeg meg paa flyet til koben. alt gaar fint helt til jeg mister pusten og begynner aa kaldsvette. jeg deiser inn i seteryggen foran meg, og klarer aa gjore damen ved siden av meg oppmerksom paa hva som skjer. vaakner av et mylder av vettskremte flyvertinner som hoier og roper nedover midtgangen. noen kommer lopende med en oksygentank og jeg faar en maske over ansiktet. sakte kommer jeg til meg selv mens de stiller meg alle mulige sporsmaal. "are you felling stressed?" "Have you been feeling ill today" jeg rister paa hodet og nikker. paa bakken sier damen ved siden av meg hadet. "looks like your adventours started early huh?"
Jeg blir tatt i mot av to stressa samariter som tror jeg er paa dop. de holder blikket mitt og sier " Kasper! kasper! vaer aerlig med oss. du har store pupiller. Har du intatt noen euforiske stoffer? kasper, se meg i oynene"
Til slutt tror de meg paa mitt ord og jeg blir sendt videre til en solariumsbrun muskelmann og vennen hans. de setter meg paa en bil og kjorer meg til en forlatt del av flyplassen. Jeg blir fulgt inn paa bakrommet av et trist kontor. der er det en seng og jeg tenker at naa skjer det, han er mye mye sterkere enn meg, men de brer bare over meg og sier natta. Jeg blir vekket og kjort til flyet. Er du klar for 11 timer i lufta? spor de meg. Jeg sier ja, men vet ikke.

11 timer med sovn senere er jeg i bangkok, flyr videre til saigon der oscar staar og gliser.

Saigon/Ho Chi Minh City

25/05/09 - kl 19:55
Jeg møter Kasp på flyplassen i HCMC. Jeg kommer fra et 10 ukers utviklingsstudie i Hoi An, Kasper kommer fra norsk hverdag, og tæssen barnehage bleier.

Hanoi er vietnams hovedstad, men Saigon er landets største by. Av byens innbyggere og folk som ikke jobber i turisme industrien kalles Saigon fortsatt Saigon, men offesielt ble byen omdøpt Ho Chi Minh City etter landets frigjørings leder, you guessed it, Ho Chi Minh. Som by the way er bilde av på alle sedlene.

Vi tar en taxi inn til "backpacker"-området i byen, Pham Ngu Lao, for å finne et billig rom. det fant vi, "only five dollah!". Første møte med byen er ganske overveldende, masse lys, masse folk, masse lyd, masse surr og masse "motos"!

Det er ca 5 000 000 scootere i Saigon