Kort om reisen

tekstmelding til mamma,pappa og Iben:
"jeg har landet trygt i kobenhavn. fikk blackout paa flyet. bedre naa. blir passet paa. setter meg paa flyet naa. jeg har blitt kjort rundt i en rar bil. tror malariapille og allergipille mikset daarlig. klem"

Etter aa ha folt meg elendig hele dagen i oslo, setter jeg meg paa flyet til koben. alt gaar fint helt til jeg mister pusten og begynner aa kaldsvette. jeg deiser inn i seteryggen foran meg, og klarer aa gjore damen ved siden av meg oppmerksom paa hva som skjer. vaakner av et mylder av vettskremte flyvertinner som hoier og roper nedover midtgangen. noen kommer lopende med en oksygentank og jeg faar en maske over ansiktet. sakte kommer jeg til meg selv mens de stiller meg alle mulige sporsmaal. "are you felling stressed?" "Have you been feeling ill today" jeg rister paa hodet og nikker. paa bakken sier damen ved siden av meg hadet. "looks like your adventours started early huh?"
Jeg blir tatt i mot av to stressa samariter som tror jeg er paa dop. de holder blikket mitt og sier " Kasper! kasper! vaer aerlig med oss. du har store pupiller. Har du intatt noen euforiske stoffer? kasper, se meg i oynene"
Til slutt tror de meg paa mitt ord og jeg blir sendt videre til en solariumsbrun muskelmann og vennen hans. de setter meg paa en bil og kjorer meg til en forlatt del av flyplassen. Jeg blir fulgt inn paa bakrommet av et trist kontor. der er det en seng og jeg tenker at naa skjer det, han er mye mye sterkere enn meg, men de brer bare over meg og sier natta. Jeg blir vekket og kjort til flyet. Er du klar for 11 timer i lufta? spor de meg. Jeg sier ja, men vet ikke.

11 timer med sovn senere er jeg i bangkok, flyr videre til saigon der oscar staar og gliser.