Det regner

Naa sitter jeg i det store oppholdsrommet til happy guesthouse ved Boeng Kak innsjoen i Phnom Penh. Vi kom hit i gaar, og ble sittende her i sofaene og se paa film.
Denne terassen under tak er bygget paa paaler ut i innsjoen. Innsjoen er knaesj gronn, og det regner i 1-2 timer hver dag. Skikkelig, skikkelig hardt! Da lukter det litt kloakk her.
Her paa terassen satt vi i mange, mange timer i gaar, litt utmattet etter aa ha floyet i propellfly fra Ho chi Minh og av varmen og av aa vaere paa andre siden av jorda. Det smalt ned paa taket av regn og lynene slo ned langt der ute paa innsjoen. Omringet av backpackere med floker og naturlige dreads som har vaert saa lenge i denne backpacker infiserte delen av byen at de har laert seg det utrolig kompliserte Khmer spraaket. De sitter i sofaene og ser paa film hele dagen uten aa rore paa seg, bortsett fra naar de tenner jointer eller piller seg under taaneglene.
Naa lyner og tordner det, jeg brenner dollar for aa sitte aa stirre i skjermen og oscar sitter paa det bittelille fuktige, klamme, VARME, rommet vaart og leser i guideboka om steder vi skulle onske vi var akkurat naa.
Det har vaert mye storby. Ho Chi Minh var mye storby, og naa har vi kommet til en ny og nesten voldsommere storby, og vi kom til den konklusjon i stad, da vi begge satt oss ned etter en dag i Phnom Penh at vi ikke er lykkelige akkurat naa.
Vi skrev lister over alt vi vil gjore,(for det glemmer man plutselig og man skjonner ikke hva man gjor her nede naar alt springer ut i deilige oslo og kjaerestene vaare sender oss mailer og forteller om hvor deilig byen er, men at de skulle onske vi var hos dem), og livsgleden kom sakte tilbake, og vi skjonte at det finnes haap, og vi har tid og penger nok til aa bare gjore det vi vil (virkelig vil) og vi kan gi helt faen i det vi foler at vi burde ville, og i hvorfor vi ikke vil det. Vi skal finne et sted vi elsker, der vi kan lope nakne ut i en lagune og se fisker i alle farger og ha det chill med mennesker vi liker aa henge med, vi skal bo oppe i traerne i Laos med aper, ri paa elefanter, vi skal trene hver morgen, laere kambodsjansk kickboxing, bo komfortabelt paa luftige rom uten meitemarker pa veggen og vi skal folge instinkt og ikke tenke at vi skylder noen noe som helst med denne resien.
I morgen drar vi nok ut paa en oy og dykker!
Hilsen unhappy kasper in the happy guesthouse.

PS. I dag besokte vi "'Killing fields'' og Toul sleng fengselet. Vi leste oss opp pa Khmer rouge og folkemordet i tuk-tuken paa vei ut ( Historielaererne ser ut til aa ha sviktet akkurat der).
Det var sterke opplevelser. Tenner og rester av klaer stakk opp av stien vi gikk paa, og man saa paa hodeskallene akkurat hvordan menneskene, med bind for oynene ble drept paa kanten av massegravene. Fengselet laa inne i byen. Der ble tusener av mennesker forhort og torturert for de ble sendt ut til killing fields for aa do. Vi saa fotografiene av menneskene, for og etter tortur, gamle menn, kvinner, smaa bebier mindre enn barna paa avdelingen min, gutter som smilte til kameraet uvitende om hva de hadde i vente. Det mest interessante var kanskje en utstilling fra et besok svenske maoister gjorde i kambodsja under regimet. Under fotografiene hadde en av dem skrevet tankene han hadde paa den tiden om det han saa. De var godtroende og blinde i sin naermest maniske forkjaerlighet til revolusjonen i kambodjsa og lukket oynene for de aapenbare tegnene pa at de ikke ble vist det virkelige bildet. Dette gjaldt ogsaa mange nordmenn, som i politiske bevegelser hjemme i norge lovpriste Pol Pot for det som saa ut som en renere revolusjon.
Dette er saa ny historie at det virkelig gaar an aa plassere den i tiden.
Vi avsluttet dagen paa "'Friends"' restaurant, en kjempefin resturang som hjelper gatebarn inn i bransjen, mmm, shrimp won ton!